.... Vell, så det er vell på tide å oppdatere livet i Portugal. Har verken fortalt om 17.mai feiringa mi i Lisboa med 3 gode venner, turisme, bare Mc’n mat og ordentlig 17.mai feiring, eller 4 dages campen i Braga med masse hærlige folk, mye artig å se og en uforglemmelig vertsfamilie.
Eg begynner med forrige helg jeg. Etter mye styr og frem og tilbake med AFS så fikk vi; Hanna, Marte og jeg, ordnet det slik at vi kunne dra til Lisboa for å feire Norges nasjonaldag. Fredags ettermiddag møtte jeg Marte på bussholderplassen i Leiria, hvor vi derfra tok bussen videre i lag til Lisboa. Og jeg er glad for at jeg tok buss i lag med Marte, for det virket som om bussturen varte i en halv time istedenfor 2. Vi hadde mye og prate om, og vips var vi i Lisboa.
(iiih! vi er på tur til Lisboa!)Når vi kom til Lisboa var det bare å finne Hanna, som stakkar måtte reise helt fra Porto helt alene, men en 12 åring med musikk og m&m holdt henne med selskap, så hun overlevde reisen hun også. Og allerede da, når vi venter på Hanna, begynte ting å gå litt skjeft for oss. Vi surret frem og tilbake, hit og dit for å finne ut hvor Hanna blei å stoppe. Det var nesten så Marte og jeg tok metroen til en annen plass hvor vi hadde tenkt Hanna sku komme med bussen, men i tide fant vi ut at Hanna også hadde stopp der vi stoppet. Så vi hadde bare å vente vi.
Når Hanna endelig kom, var det den neste utfordring for oss 3 blonde nordmenn som stod for tur; Finne hostellet . Det gikk egentlig greit det også, etter litt surring med billettkjøping til metroen og litt feilgåing, men til slutt kom vi frem. – Og første inntrykket våres var ikke så veldig bra. Var en gammel dør, som viste på innsiden en sånn kjempe gammeldags heis. Men pytt, vi ringte på, for en plass måtte vi jo sove. Etter 5 etasjers trappegåing, etter som vi ikke turte å ta heisen, kom vi frem, og til vår store glede var det et kjempe bra hostel, eller vandrehjem. Ikke verdens største greie, men hun dama som jobba der og de andre folkene som allerede var der, var kjempe greie. Det var nært alt og alt var bare fint. VI VAR FORNØYD! Vi slengte fra oss saker og ting, så dro vi for å spise ”middag”. Vi gikk på Mc’n vi. Etter burger og brus, kjøpte vi oss is og gikk hjemover. Tok på oss pysj og satt resten av kvelden å spilte kort og bare kosa oss.
(mat må vi ha!)Lørdagen var det tid for å være turister. Vi dro hit og dit, tok bilder av vakter, politimenn, dro opp i bygninger og shoppa litt på sånne billig butikker. Etterpå dro vi på Starbucks. Der vi spiste muffins og drakk kakao. Vi satt i sånne gode stoler opp i et fint lokal som liknet en stue, og der satt vi da i noen timer. Det var kjempe koselig. Så var planen og møte Nora, en av oss 6 norske jenten som er her i Portugal som måtte avbryte programmet sitt. Hun var tilfeldigvis i Lisboa denne dagen, men vi så eller hørte aldri noe mer fra henne, så vi fikk ikke sett henne. Vi dro da til en park for å kose oss med norsk musikk, jordbær, melon og litt godt å drikke. Vi hadde det kjempe hærlig, vi fikk litt sommerfølelse vi. Sånn i fem tiden dro vi til hostelet for å slappe litt av, betale for oss og slik, før vi dro for å møte David, en tysk utvekslingsstudent og Monica, en amerikansk utvekslingsstudent. Mens vi ventet shoppet vi litt billige saker og kjørte litt metro. Når vi endelig møttes var planen og dra på bar og etterpå dra på diskotek for å danse. Men det ble det ikke noe av, vi dro på Mc’n og kjøpte is, og deretter tenkte vi å dra på Hard Rock, men der var det sånn privat fest, så når klokken var rundt 2 dro vi til hostelet i stedet for. Der vi så på tv til vi sovnet en etter en. – Det var kanskje like greit at det ikke ble en slik stor fest på oss etter som vi hadde viktig feiring dagen etter på.

(
snakk om turister asså!)
(
har vi det godt på Starbucks eller?)
(
jeg likte vaktene jeg <3)
(
men enda mer politimannen <3>
(jentene koser seg i parken)
Søndagen, 17.mai, NORGES NASJONALDAG, var vi oppe klokken halv 8. Etter som vi hadde avtalt og møte vår kjære Julie på togstasjonen i 9-10 tiden. Etter dusjing, fiksing og stell tok vi med sakene våres, sjekket ut av hostelet og tok med oss de norske flaggene for å møte Julie. – Etter som Norge hadde vunnet Euro vision dagen før, trodde jo folk vi gikk rundt i Lisboa med flagg for å feire at vi vant! Deet var litt flaut. I Sintra, en liten by utenfor Lisboa møtte vi en dame som skulle skysse oss til festen. Etter som at ambassaden hadde spurt om vi kunne hjelpe til med tilordningen av festen kom vi allerede til familien Amundesen sitt hus. Vi hengte opp balonger, pyntet og ordnet det riktig fint. I 12 tiden begynte det å komme folk. MASSE NORSKE FOLK og noen portugisere. Ambassadøren holdt tale, vi gikk i barn tog og ikke minst spiste pølse i lompe, laks og vaffler. GUD SÅ GODT! Resten av dagen gikk til å snakke med andre norske mennesker og vært sikkelig norsk å bare kose seg. Hanna og Julie badet de, ja det sier seg da selv, at været var topp den dagen. Rundt halv 4 dro vi tilbake til Lisboa etter som at Hanna hadde buss klokken 18:00 og Marte og jeg hadde en halv time etter. Julie ble med oss til busstasjonene for å holde oss med selskap før hun dro sin vei.
Det var 3 dager i Lisboa med 3 hærlige jenter. Jeg koste meg virkelig mye og kunne ikke bedt om en bedre 17.mai feiring her i Portugal. Det var utrulig godt og artig å være med Julie, Hanna og Marte igjen. 3 norske jenter som jeg setter STOR pris på og er veldig glad i. Vi har kjent hverandre i noen måneder, men det føles som jeg har kjent disse jentene i flere år.
Noe som jeg har glemt å fortelle fra turen er at under helgen fikk vi e-post fra AFS. Vi har fått informasjon om hjemreisen. Den er slik:
Fredag 26.juni mellomlander vi i London. Vi må vente der ca. 3 timer før vi tar videre fly til Oslo. Vi ankommer Oslo ca. 20:40 fredags kvelden. – Så må jo jeg enda ta fly videre til Tromsø.
- Vi ble også kjent med en gutt som het Henrik. Han går på internasjonal skole i Lisboa og har også vært her dette skoleåret. Etter som han slutter skolen i juni, inviterte vi han med på flyet til Norge, etter som vi må lande i London. Så tenkte vi det kunne vært koselig med litt selskap. Så kanskje vi får enda en med på lasset fra Portugal til Lisboa?! – Men i alle fall, fredag 26.juni er jeg hjemme igjen. Så rart!
Vell, som jeg nevnte helt i begynnelsen har jeg også vært på en fire dagers camp i Braga. En by nord i Portugal. Jeg reiste med buss torsdags morgen. Jeg trodde jeg skulle reise alene, men det trengte jeg ikke likevel. Jeg møtte Toy, en jente fra Thailand på busstasjonene. Jeg har ikke så mye kontakt med henne selv om hun bor nært Leiria, derfor visste jeg ikke at vi skulle ta samme buss. Men koselig med reise selskap.
Vi kom til Braga i 2 tiden. Der møtte vi andre utvekslingsstudenter som kom fra Braga og som var våres ”guider” denne campen. Resten av dagen gikk til å vente på de andre studentene, spise lunsj og møte vertsfamiliene våres for 4 dager. Nesten alle skulle bo i lag med en annen student, men jeg var en av dem som skulle bo aleine. – Men det gjorde ingen ting. For familien min var virkelig kule. Jeg bodde hos en familie på 3, vertsmor, vertsfar og vertssøster på 22 år. Hun studerer i Porto men er hjemme i helgene. Men de var ikke de eneste. Huset som de bodde i inneholdt enda flere hus, det var nemmelig 4 hus i ett hus. Ja, huset var stort! I tillegg til verstfamilien min, bodde det bestemor, tante, onkel og 3 søskenbarn. Huset lå midt i Braga, bak en gammel port. Jeg fikk sjokk når jeg kom inn porten. Utsiden hadde ingenting å gjøre med huset på innsiden. I tillegg hadde de en STOR hage, med stier, frukt og grønnskaks hage, basseng + to små hus til med kjøkken, stue, tv, badstue osv. I tilegg var alle folkene kjempe greie. – Det er sant som de sier, jo lengre nord i Portugal du kommer, jo hyggeligere er folkene.
Resten av torsdags kvelden spiste vi middag og snakket til jeg tok kveld. Jeg tok tidlig kveld, for fredag måtte jeg være klar klokken 9.
Fredag møttes vi alle ved skolen der noen av de utvekslingsstudentene fra Braga går. Etter mye venting og sånn fikk vi omvisning.

(venting utenfor skolen vi besoekte)
Så fikk vi se en film av skolen og Braga. – og etter det møtte vi elever fra skolen. De stilte spørsmål og slik. Så var det lunsjtid. Vi spiste lunsj på skolen. Helt grei lunsj. Deretter dro vi til fotballstadion i Braga. Vi fikk omvisning av hele stadion. Det var kult !
(Noen av studenten. Paulo og jeg fant en luftball!)
(Masjase paa gang nede i graderobene)
Etter det igjen dro vi for å se en kirke. Der vi også fikk guida tur. Mannen som snakket var ganske kjedelig av seg, så det kirke besøket kunne vært bedre.. men men. Etterpå dro vi tilbake til skolen der vi ble hentet av vertfamiliene våre.
Når jeg kom ”hjem” slappet vi litt av, spist middag og slik før jeg og vertsonkelen min og vertssøskenbarnet mitt tok meg med ut for å se sentrum av Braga. Vi tuslet og snakket masse. Jeg fikk vite masse om Braga. Etter det satt vi oss på en kafé. Rundt midt natt var jeg hjemme igjen og da stupte jeg i seg. Gjett om jeg var trøtt.
Lørdagen var det oppmøte 09:30. Ved Bom Jesus. Det er en heis liknende greie, som på toppen hadde en kirke og andre greier å gjøre. Men vi tok ikke heisen vi. Vi tok trappene, flere tusen trappetrinn. Men det var ikke så tungvindt som det de sku ha det til, for stigningen var slak og gikk i sikksakk. Når vi kom opp etter masse bilde knipsing, dro vi til en liten dam liknende ting og lånte båter. Så rodde vi i en 20 minutters tid før vi gikk får å se kirken å dra ned igjen, med heisen.
Så var det lunsjtid. Vi gikk på Mc’n vi. Alle kunne bruke 8 euro hver. JA! Sick! AFS må være rik tenkte jeg. Etter burger, chips, brus og is tok fotene fatt får å se sentrum av Braga og de viktigste tingene. Var mye gåing og venting. Men vi fikk i alle fall sett mye og vite mye om Bragas historie.
Ved 6 tiden møtte jeg familien min. Vi dro på H&M for å shoppe litt før vi dro hjem for å slappe av og skifte å litt sånn. Klokken 20:30 hadde vi middag med alle studentene og vertsfamilien deres.
Etter en god middag dro vi ut på byen. Vi danset til klokken 4 på morgenen. Noen ble stakar fullere enn andre og noen dro hjem allerede klokken 01:00. Men jeg hadde det iallefal utrolig gøy på lørdags kvelden.
(Kuleste afs frivillig finner du ikke! GO'ROSA!)
(Tou fra Thailand og jeg, ved Bom Jesus)
(Ro ro ro din baat..)
( Amerikanere proever laere seg NORSK)

(Middag)
(Miriam, jeg og Joao Paulo)
(fler AFS folk)
Søndag våknet jeg rundt midt dag. Jeg tok en dusj, pakket og slikt. Jeg hadde buss klokken 17:00. Så jeg nådde bare å spise lunsj og snakke litt med familien min før jeg måtte dra.
Det var trist å dra. Jeg likte meg veldig godt i Braga, jeg fikk meg nye venner og vertsfamilien min var helt topp. De sa jeg kunne komme tilbake når jeg ville. –Og tilbake SKAL jeg! Ingen tvil.
Men hadde i alle fall en utrolig fin helg. Fine mennesker, fin familie, mye å se og alt var bare topp. Jeg fikk nytt kallenavn også, ”Barbie”
Vell, i dag mandag begynte hverdagen igjen og de to siste ukene på skolen er i gang. Det var utrolig tungt å stå opp for å dra på treningssentret. Men jeg klarte det. Og det er alltid godt bare man kommer over det trøtte.
Jeg hadde ikke noe lyst til å dra på skolen i dag, men det gikk over når jeg kom til skolen. I første timen, hvor vi egentlig skulle ha portugisisk, dro vi for å sjekke vekt, blodtrykk og slikt. Det var leger ved skolen i dag som også skal være der i morgen. Da skal vi sjekke blodsukker og slikt. Det var interessant å snakke med dem. Jeg spurte masse om kosthold osv.
Også er klassen min så hærlig. Det er derfor jeg digger å være på skolen!
Fremover denne uken er det mye som skjer, mye SKOLEARBEID. I morgen har vi engelsk fremføring, torsdag har vi matteprøve, fredag har vi filosofi prøve og økonomifremføring! GUD det skal bli godt når denne uken er ferdig! Da har jeg nesten ferie. Saa gleder jeg meg til helgen. Da skal jeg og Marte dra paa fest til nesten der Erika bor. En AFS student fra USA. Det blir artig! Ikke bare faar jeg se Marte igjen, men mange andre kule folk!
Ellers i dag er det 1 måned til jeg reiser hjem. Og jeg har nok å gjøre fremover! Har rett og slett fult program. Mer vil jeg ikke tenke eller si om hjemreisen.. Skulle litt ønske det var 2 måneder og ikke bare èn igjen.